Her sammenligner du kredittkort fra kortutstedere i det norske markedet side om side. For hvert kort ser du rente, årsgebyr, hvor mange rentefrie dager du får, hvor høy kredittgrensen kan bli og hvilke fordeler som er inkludert, for eksempel cashback og reiseforsikring. Filtrer og sorter listen for å finne et kort som passer til hvordan du handler og betaler.
Slik sammenligner du kredittkort
Et kredittkort er et kort med en innvilget kredittgrense som du kan handle og betale med. Alt du handler for i løpet av en måned, samles på én faktura. Betaler du hele fakturaen i tide, betaler du ingen rente, og tiden fra kjøp til forfallsdato kalles rentefri periode. Velger du å delbetale, blir resten en kreditt med rente. Sammenlign derfor kortene på det som koster penger for deg: årsgebyr, valutapåslag og renten hvis du skulle delbetale.
Akkurat nå sammenligner vi 5 kredittkort. Ingen av dem har årsgebyr, 4 har reiseforsikring og 1 gir cashback. Den lengste rentefrie perioden blant kortene er 50 dager, og den høyeste kredittgrensen er 200 000 kr. Se guiden vår om å sammenligne kredittkort for en gjennomgang av hva hvert vilkår betyr.
Kredittkort, betalingskort og debetkort
Med et debetkort, det vanlige bankkortet, trekkes pengene direkte fra kontoen din. Et kredittkort gir deg en kreditt i løpet av måneden, og du kan velge å betale hele fakturaen eller å delbetale skulden mot rente. Mange kort i Norge er kombinerte kort, der du kan velge om du betaler med kontoen eller med kreditten.
Typer kredittkort
Kort med cashback eller bonus gir deg en del av kjøpesummen tilbake. Reisekort har ofte reiseforsikring og lavt eller ikke noe valutapåslag. Kort uten årsgebyr passer for deg som bruker kortet av og til eller som reserve. Premiumkort har flere fordeler, men ofte et høyt årsgebyr. Velg et kort som passer til hvordan du faktisk handler.
Slik fungerer rentefri periode
Den rentefrie perioden regnes fra kjøpsdagen til forfallsdatoen på fakturaen. Hvor lang den blir, avhenger av når i måneden du handler. Betaler du hele fakturaen senest på forfallsdatoen, betaler du ingen rente på kjøpene. Betaler du bare et minstebeløp, får du rente på resten. Kontantuttak med kredittkort regnes ofte ikke med i den rentefrie perioden, men gir rente fra uttaksdagen.
Et eksempel: anta at kortets kjøpsperiode er en kalendermåned, og at fakturaen forfaller den 25. i måneden etter. Handler du den 1. november, har du 54 rentefrie dager, men handler du den 30. november, har du bare 25 dager på deg før fakturaen skal være betalt den 25. desember. Den lengste rentefrie tiden som kortutstederen oppgir, gjelder altså bare kjøp i begynnelsen av perioden.
Fordeler: cashback og reiseforsikring
Med cashback får du tilbake en prosentandel av det du handler for. Fordelen er bare verdt noe hvis du betaler hele fakturaen hver måned, fordi renten på en delbetalt skuld nesten alltid er høyere enn cashbacken du får. Regn også på årsgebyret: et kort med 395 kr i årsgebyr og 0,5 % cashback må brukes for minst 79 000 kr per år før cashbacken har betalt gebyret. Se alle kredittkort med cashback.
Mange kredittkort har en reiseforsikring som gjelder hvis du har betalt en viss del av reisen med kortet. Forsikringen kan for eksempel dekke kostnader ved forsinket bagasje, forsinket fly eller avbestilling. Vilkårene varierer mye mellom kortene, så les dem før du reiser. Se alle kredittkort med reiseforsikring.
Hva koster kredittkortet per år? Tre regneeksempler
Hvilket kort som blir billigst, avhenger av hvor mye du handler og hvor. En god måte å sammenligne på er å regne ut kortets årskostnad: årsgebyr pluss valutapåslag, minus cashbacken du får. I eksemplet nedenfor sammenligner vi tre oppdiktede kort som ligner vanlige typer i markedet. Eksemplene forutsetter at du betaler hele fakturaen hver måned, slik at du ikke betaler rente.
| Kort | Årsgebyr | Cashback | Valutapåslag |
|---|---|---|---|
| Kort A, uten årsgebyr | 0 kr | 0 % | 1,75 % |
| Kort B, med cashback | 395 kr | 0,5 % | 1,75 % |
| Kort C, reisekort | 595 kr | 0 % | 0 % |
| Profil | Kjøp i Norge | Kjøp i utenlandsk valuta | Kort A | Kort B | Kort C |
|---|---|---|---|---|---|
| Bruker kortet sjelden | 30 000 kr | 0 kr | 0 kr | 245 kr | 595 kr |
| Bruker kortet i hverdagen | 150 000 kr | 10 000 kr | 175 kr | -230 kr | 595 kr |
| Reiser mye | 60 000 kr | 50 000 kr | 875 kr | 720 kr | 595 kr |
Det billigste kortet for hver profil er markert med fet skrift. Et minustegn betyr at cashbacken er større enn kortets kostnader. Den som bruker kortet sjelden, klarer seg best med kort A, den som handler mye i hverdagen, tjener mest på kort B, og den som reiser mye, betaler minst med kort C. Gjør samme regnestykke med dine egne tall og de virkelige kortenes prislister før du velger.
Slik søker du om kredittkort
Søknaden gjøres som regel på nett og signeres med BankID. Du oppgir blant annet inntekt, arbeidsforhold, boutgifter og annen gjeld. Kortutstederen gjør deretter en kredittvurdering for å vurdere om du kan betale tilbake. Du må være over 18 år, og flere kortutstedere har en høyere aldersgrense og krav til minsteinntekt. Unngå å søke om flere kort samtidig, fordi mange kredittvurderinger på kort tid kan gjøre det vanskeligere å få neste søknad innvilget.
Risiko ved kredittkort
Den største risikoen er at gjelden vokser. Bruk ikke kredittkortet som et langsiktig lån: betaler du bare minstebeløpet hver måned, kan gjelden ta lang tid å betale ned og bli dyr. Forsinkede betalinger gir gebyrer, og ubetalte fakturaer kan gå til inkasso og føre til en betalingsanmerkning. Velg en kredittgrense som svarer til det reelle behovet ditt, og betal hele fakturaen hver måned. Trenger du hjelp med økonomien, kan du kontakte NAV, som har gratis økonomisk rådgivning.
Ofte stilte spørsmål om kredittkort
Hvilket kredittkort er best?
Det avhenger av hvordan du bruker kortet. Bruker du det sjelden, er et kort uten årsgebyr ofte best. Handler du mye, kan cashback være verdt mest, og reiser du ofte, er reiseforsikring og lavt valutapåslag viktigst. Sammenlign årsgebyr, rente og fordeler for kortene som passer for deg.
Hva er forskjellen mellom kredittkort og debetkort?
Et kredittkort lar deg handle på kreditt opp til en kredittgrense, og du kan velge å betale hele fakturaen eller delbetale mot rente. Et debetkort, det vanlige bankkortet, trekker pengene direkte fra kontoen din.
Hvor lang er den rentefrie perioden?
Den rentefrie perioden regnes fra kjøpsdagen til fakturaens forfallsdato og avhenger av når i måneden du handler. Antallet dager som kortutstederen oppgir, gjelder kjøp i begynnelsen av kjøpsperioden. Betaler du hele fakturaen i tide, betaler du ingen rente på kjøpene.
Hva er kredittgrense?
Kredittgrensen er det høyeste beløpet du kan handle for med kortet. Den fastsettes av kortutstederen etter en kredittvurdering av inntekten og gjelden din. En innvilget kredittgrense registreres i gjeldsregisteret og kan telle med når du søker om andre lån, selv om du ikke bruker den.
Hva er valutapåslag?
Valutapåslag er et gebyr når du betaler i utenlandsk valuta, oppgitt i prosent av beløpet. Noen kort har ikke valutapåslag. Velg alltid å betale i lokal valuta, fordi butikkens veksling til kroner ofte gir en dårligere kurs.
Hva skjer hvis jeg ikke betaler kredittkortfakturaen i tide?
Du får et forsinkelsesgebyr eller purregebyr og rente på gjelden. Betaler du ikke i det hele tatt, kan fakturaen gå til inkasso, noe som kan føre til en betalingsanmerkning. Kontakt kortutstederen med en gang hvis du får problemer med å betale.
Kan jeg få kredittkort med betalingsanmerkning?
Det er vanskelig. De fleste kortutstedere krever at du ikke har betalingsanmerkninger. Mens anmerkningen er registrert, kan et vanlig bankkort være et alternativ.
Registreres kredittkortet i gjeldsregisteret?
Ja. Både kredittgrensen og hvor mye du skylder på kortet registreres i gjeldsregisteret, og bankene ser dette når du søker om lån. Si derfor opp kort du ikke bruker.